Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Ordførerens gode erfaring med kun å publisere de gode nyhetene, ble til slutt nedfelt i en kommunikasjonsplan for kommunen som ble vedtatt på et kommunestyremøte like før jul i 2007. Der het det blant annet: "Sutring er bannlyst! Dette er eit overordna prinsipp som Vågå kommune har arbeidd etter i lengre tid."(...)Én beskrev sutreforbudet som "eit svært sterkt signal om etablering av fryktkultur".(...)Andre begynte å bli lei ordførerens gjentatte løfter om bedriftsetableringer, nye arbeidsplasser og flere innbyggere. I kommuneadministrasjonen så en hele tida hvilken vei det gikk med det meste: nedover. Den eneste kurven som pekte konstant oppover - og det til gjengjeld urovekkende bratt - var gjelda.
Uvitende om at han hadde startet veien mot sin egen undergang, nådde Rune Øygard i desember 2009 det som trolig ble det høyeste nivået i hans ordførerkarriere. Like etter valget hadde Aftenposten spurt en rekke ledende norske politikere om hvem som var deres store politiske forbilder. Jens Stoltenberg svarte at det var Nelson Mandela og Rune Øygard.
Fram mot valget i 2011 begynte flere og flere å stille spørsmål ved den eneveldige Vågå-ordførerens prioriteringer. Kommunens gjeld var blitt tredoblet gjennom de to siste valgperiodene. Ifølge Bygdalistas valgavis var den ved utgangen av 2009 hele 67 215 kr pr innbygger. Det var langt over det dobbelte av landsgjennomsnittet. Samtidig ble det avdekket(...)70 millioner kr i etterslep på vegvedlikehold, kanskje et tilsvarende vedlikeholdsbehov for vann- og kloakksystemer og store ventende utgifter til(...)alders- og helseinstitusjoner. Likevel hadde Arbeiderpartiet med sitt suverene flertall vedtatt flere nye prestisjeprosjekter som utdad vil gi både ordføreren og kommunen enda flere lånte fjær i hatten.
Bygdabøygen såg eg sidan
i mang ein form
god som engel
og sleip som orm :
Stundom einsleg som nadarear,
og brått i flokk som fariseer.
Utanfrå kom han inn og takka
for seinast og sist
tøyg og turlærd og seminarist
Stundom bar han ein kross
og stundom sverdet ved sida.
Han song om fagraste framtidslandet
og levde langt inn i gamletida.
Han heiste faner i storm og sol
og ottast fylgjet som bar han fram.
Han nekta etter at hanen gol
og beit av hovudet av spott og skam
Frå diktet Bygdabøygen. Tor Jonsson, 1946