Bokelskere.no

Å jobbe som lege kan noen ganger være som å jobbe som en detektiv. Det er ikke alltid opplagt hva som feiler pasienten. Nitid etterforskning må til. Man må huske at det vanligste tross alt er det vanligste, men samtidig tenke på det uvanlige, de usannsynlige og iblant også det umulige.

Professor i infeksjonsmedisin

Når troen gjør normale menneskelige funksjoner og handlinger om til synd, har det en dyptgripende effekt på den som rammes. Man føler seg skitten og uverdig, og det kan skape skyldfølelse og knekke selvtilliten. Hvis troen kommer i veien for en rasjonell forklaring på fysiologiske mekanismer og i stedet bidrar til å ødelegge en persons selvbilde, er vi ved en grense som er problematisk.

Jeg undres over hva slags samvittighet folk har som kan få seg til å utnytte mennesker når de er på sitt svakeste.

Helsearbeidere skal hjelpe syke mennesker på en uselvisk måte. Vi skal gjøre det beste for pasienten, uten å tenke på personlig gevinst og profitt. Noen ganger finnes det ingen videre behandling. Vitenskapen har ikke mer å by på. Da er det vår jobb å hjelpe pasienten med å akseptere sin situasjon. Verdighet i livets siste fase er viktig. En pasient som kan akseptere sin sykdom og forsone seg med sin prognose, kan bruke sin siste tid på det som gir ham eller henne glede og ro. Man kan gjøre opp det uoppgjorte og få sagt det usagte. Slik kan den siste tiden fylles med fred.

Å bli sett, få anerkjennelse, er enormt viktig for alle mennesker, ikke bare for pasienter. Men pasienter har et spesielt behov for å bli sett. De er tynget av sykdom og smerter, og mange har en vanskelig hverdag. Selvtilliten og selvfølelsen er svekket fordi de mestrer mindre enn før. Behovet for oppmuntring og litt motivasjon, en liten dytt, er derfor ekstra viktig. Det er ikke mye som skal til.

Det kreves et voldsomt mot, utholdenhet og styrke å leve med sterke og kroniske smerter. Den gode livskvaliteten kommer ikke av seg selv, men må utfordres hver eneste dag.

Gjennom det meste av min tid som sykehuslege har det vært et sterkt fokus på økonomi og effektivisering. Det kreves at vi skal levere mer helse uten å bruke mer penger. Penger må spares, helsebudsjettene må reduseres. Økonomi har vært et tema på nesten hvert eneste morgenmøte de siste årene. I stedet for å bruke tiden på å diskutere fag og pasienter, blir vi sittende og snakke om kutt, innsparinger, sammenslåinger og tilpasninger. Temaet har blitt så alminnelig at det føles som en naturlig og viktig del av vårt arbeid. Det bør det ikke være.

• Skal du bli doktor, så må du bli en jævlig god doktor, sa en professor til meg under medisinstudiet. - Er du ikke en jævlig god doktor, så trenger du egentlig ikke å være en doktor.
  Ordene gjorde et sterkt inntrykk på meg. Hva er egentlig en jævlig god doktor?