Bokelskere.no

Herregud, å vokse opp var som å ramle utfor kanten på verden om og om igjen. Du våkner opp en dag, og alt er annerledes, i blant uhyggelig; verden er ikke slik du husker den kvelden før, og heller ikke slik du syntes den var så sent som igår.

Jamie spiste ferdig, tørket fingrene sine, skjøv en hårlokk bak øret med en selvironisk bevegelse og hevet kaffekruset mot Galen. "Jeg ser vel ikke ut", sa hun.

"Du sier noe," svarte han. Og tenkte at han aldri i hele sitt liv hadde sett noen, eller noe, så nydelig.

Første gangen Jamie så gutten, var han bundet til et tre. Hun var på ingen måte forberedt på synet av ham der han sto, surret med gammel klessnor som var stramt, men skjødesløst knyttet; tauet var skittent og hadde flekker etter trinsene det en gang hadde vært festet til. Han sto påfallende stille, bare fra nesen hans rant det litt snørr.