Bokelskere.no

Det ville kanskje føltes bedre om jeg var forelsket. Skikkelig forelsket. Som skjønnheten og udyret. At jeg var besatt av henne. Skikkelig forelsket. Som om alt rundt oss var til hinder og den eneste måten jeg kunne få henne på var å ta henne: at jeg bar henne på skuldrene mens en hel landsby sto rundt oss med fakler.

– Hvem er det her'a? spør fyren og legger armen rundt Marine.
– Aner ikke, en eller annen fyr som Maria har dratt med seg igjen.
Folk kan si hva som helst: det kommer bare an på hvem som sier det. Jeg er en sånn jenter liker å hevne seg på.
Det virker som om jeg er en type mann noen kvinner kan bruke når de «hever» seg. Når de vil ta igjen på verden. Jeg kjenner det igjen, jeg har sett det før: de bruker meg som en testdukke bare for å se hvor langt de kan dra det. De peker meg ut, jeg kan komme med feil kommentar, prøve å spandere en drink, og så kan de begynne å herse, helst med publikum.

Overflatisk: altså skulle jeg passe sammen med en jente bare fordi den eneste fellesnevneren vi har er å være feite? Skal vi sitte og være feite sammen? Hva snakker feite folk om? Mat?

Så skulle jeg ha sprøytet deg så proppfull av sats at du måtte svelge unna for ikke å drukne mens melken sto ut av ørene dine. Det ville ha rent og rent ut av deg ...