Bokelskere.no

Det dominerende synet at tiden er en ustoppelig strøm der alt har sin presise begynnelse og sitt klart definerte forløp, har også satt seg fast i Slütters tenkning; allikevel er det, slik han blir klar over i mangt et lyst øyeblikk, snarere som om slutten nok står fast, men ikke den evigvarende nåtiden som vet å føre en dit. Det perfide, ufattelige nuet beveger seg i meandere, som en ektoplasmisk flagring, ut av alle kriker og kroker og flyter ukontrollerbart som en gass i alle tilværelsens retninger og neglisjerer da det ugjenkallelig enestående ved hvert av sine øyeblikk, også det følgende.

Lützow var utbrent, det vil si ferdig; han var sivilisasjonstrett og hadde med seg en skremmende ansamling av halvinnbilte sykdommer som han frimodig hadde benyttet seg av for å dekke over sin tyske hverdags sørgelige tilstand med hypokondriens duk. Han led skiftevis, alt etter værsituasjon og dagsform, av astma, revmatisme, kikhoste, migrene, lede, kuldegysninger, anemi, tæring, øresus, osteoporose, ryggsmerter, innvollsorm, lysømfintlighet og kronisk snue.