Bokelskere.no

Hvem eier en skog?

At den som kan felle den bare har makten, ikke retten til det, er ingen merkelig tanke.Til og med den som uten å bruke skogen til sitt livsopphold føler seg dypt fortrolig med den, kan tro at han eier den. Kunnskap og kjærlighet inngir den følelsen. Tråkker man selv opp stiene i blåbærlyngen, og merker hvordan elg og rådyr begynner å bruke dem og holde dem åpne, er man ikke langt unna følelsen av at det er ens egen grunn. Når man vet hvem som bor i hiet, om det er revetispa eller grevlinghannen, når man kjenner mycelenes nettverk under mosen uten engang å se noen kantareller og når man vet i hvilken myrkant molteblomsten pleier å stå trygg for junifrosten, da er man hjemme hos seg selv.

Men følelsen kan bli brutt. En dag er det høye skogsrommet som har innhyllet vandreren, avvirket. Det er blitt forvandlet til en beskyttelsesløs overflate med steinblokker, kvist og kvast, og dype sår i bakken etter skogsmaskinene.

Da [...] Lucifer og hans tilhengere ble styrtet ned fra himmelen, så falt ikke alle ned i helvete, men mange falt i havet og på jorden. De som falt i vannene, ble til havfruer, vannymfer, nøkker, alver, elvenymfer og kildenymfer. Av dem som falt ned på jorden tok noen bolig i skogen og ble til huldrer, skogstroll, andre i bergene og ble til berghuldrer, bergtroll, andre i steinrøyser og under trær, og ble til alver og vetter, andre i hus, og ble til nisser eller tomtegubber.

Fra Eventyret om den opprørske engel av Gunnar Olof Hyltén-Cavallius i Wärend og wirdarne.