Bokelskere.no

Det er samfunn inne i de gamle. Og det er natur. Og det er folk.

Hvis Arve hadde visst bittelitt mer om farmor, eller om gamle damer generelt, ville han visst at de gamle damene har orden i sysakene. Det er noe av poenget med å være en gammel dame. De har ikke mye. Men de har orden.

At folk blir like når de lever sammen, det er godt, mener hun. Det skaper den tryggheten alle trenger. Alene er man bare alene.

Den norske vårsolen steiker fra himmelen. Folk går i shorts og t-skjorter, og de har glemt hvor surt det kan være i november, eller i februar.
Sånn er det med folk.
De lever nå.

Alt som har med henne å gjøre, har med det som er gammelt å gjøre.
Fortiden.
Det er det som er hennes tid.

Arve, sier farmor og smiler. Er du her.
Ja, sier Arve.
Så blir de stående og se på hverandre.
Det er veldig mange år mellom dem.
Det er det eneste det er mellom dem.

Det la seg ned over forstaden. Det er lenge siden nå. Alt druknet i hvitt.