Eg rodde min båt

Eg rodde min båt mellom holmar og skjer
eg rodde og leita, men fant intet der.

Så rodde eg båten langt ut i fra land
i skodda omkring meg, eg såg 'kje det grann.

Men seinare var det at stormen braut laus
eg rodde for livet mens sjela mi fraus.

Eg tenkte, ei vik kan vel gi mg litt le
men ikkje ein stad var å legga innte'.

Så sleit eg meg fram på det opprørte hav,
men vonbrot var alt det som leitinga gav.

Men stormen har stilna og båten glir inn,
og blikkstille sjøen der kveldsola skin.

Eg kvilte på årene nå, av og te,
det kjennes så godt å få komme i le.

Når sola går ned, ligg min båt ved ei strand,
og eg vandrar inn mot det ukjente land.

Brev til Gud

Kjære Gud som bor i Himmelen
og som alt på jorden ser.
Jeg vil skrive denne gangen
-brevet er fra Vesle-Per.

Det er vondt for oss her nede
ingenting er som det var.
Mor kan ikke leke med meg
men det gjorde alltid far.

Det var det, jeg tenkte spørre
om å låne far til jord.
Bare for en bitte liten
stund til Vesle-Per og mor.

Mor har sagt at opp i himmelen
det går englene med bud.
Vil du sende en å hente
dette brev, Kjære Gud.

Jeg skal legge det i toppen
på et tre i haven vår.
Rett opp i et fuglerede
som jeg sanste på i går.

Men nå er jeg trett og søvnig
og kan ikke huske mer.
Kjære Gud, send far ned til oss!
Vennlig hilsen, Vesle-Per.

Johan Falkberget

Bergstadens store dikter
falken fra Rugeldalen
speidet ut over vidda
badet i sol og snø.
Der fra de store høyder
så han sitt eget rike
så han med drøm i blikket
hen over Rugelsjø.

Han som i hard tider
svingde sin bergmannsslegge
levde med folk i armod
i dagers og netters strev.
Kjente som ingen andre
livet fra gamle Røros
han som ved Rugelsjøen
bergstadens saga skrev.