Bokelskere.no

De fortsatte å spise i taushet. Vårens første flue hadde funnet veien inn i huset og gikk på oppdagelsesferd over bordet. Tausheten på kjøkkenet var så total at de kunne høre fluen gå over voksduken.

[Artur] så henne for seg der hun hadde stått i hagen og svingt med pattene. Det var ikke små jomfrubryster, akkurat, nei, skikkelige mugger som de gamle gubbene sa nede i butikken når de sto og kikket på mannfolkbladene. Artur lurte faktisk på om hun hadde fått operert inn sånn skumgummi eller hva det var.

Moren hans hadde alltid sagt at det var farlig å kvele nys, da kunne man få hjerneblødning. Kanskje det var derfor nysene til Artur alltid hadde kommet så brått og kraftfullt. Selma kjeftet på ham av og til og sa at han skremte livet av henne. Nå kjente han hvordan nyset liksom bygget seg opp inne i ham, og han lurte på hva som ville være verst, å få hjerneblødning eller å vekke Selma.

Av og til kunne Selma synes at innfallene til Disa ble litt pinlige. Som en gang de hadde vært på Lindex i Simrishamn. Da hadde Disa plutselig hevet armene og skreket : Sett i gang viftene, jeg har hetetokter! (..) Til tross for at Disa snart fylte sytti..

Magen hadde begynt å slå seg vrang,slik den alltid gjorde når han ble nervøs.Til slutt hadde han måttet trekke ned buksene og fyre av hele tarminnholdet. Og ikke nok med det, han hadde klynkende oppdaget at han hadde satt seg ned i brennesler,og hadde ikke kunnet sitte på baken på flere dager.

Etter en stund fikk han jobb i et begravelsesbyrå. -Passet det seg?skjøt Selma forsiktig inn. -Det kommer an på hvordan man ser det.Folk snakker nok.Men så var det noen som sa at han hadde sånn omsorg for de døde.Når han hadde svøpt den avdøde i likskrud,hadde folk sett at han sto alvorlig en stund ved kisten,og før han stengte lokket,bukket han og sa noe. Disa lo buldrende. -en dag hadde noen stilt seg der for å lytte. -Vet du hva han sa,kniste hun. -nei. -Jo,han sa : Skal det være noe mer før vi stenger? Så lukket han kistelokket.

Hun fortalte om en gang de skulle ha legesjekk på skolen. Frøken hadde sagt at de skulle ha med seg urinprøve dagen etter. -Har dere noen spørsmål? hadde hun sagt til slutt. Da hadde Kerstin rakt opp hånda og sagt - Frøken,jeg er ikke sikker på om mamma har sånt hjemme!

Hun var selvfølgelig takknemlig og glad for at han ville ha henne, for skjønnheten hadde for lengst forsvunnet innover.