Bokelskere.no

Forrige gang de var på Sunndalsøra var det i storsalen på samfunnshuset. Men nå skal det foregå i kjelleren. Lokalet er ganske stort, men lavt og mørkt. Belysninga er bare noen røde lampetter langs veggene. Taket er støtta opp av en skog av mursøyler, svært så upraktisk når dansen går på det villeste. Men sunndalingene, som jo er å betrakte som byfolk, er vel vant til urbane forhold, å slå hode og skuldrer i betong i stedet for trær.

Rindalingene er noe for seg selv, og av ukjente årsaker har karene i bygda lagt seg til en litt egenarta kroppsføring når de skal utføre det de kaller dans: Godt utpå kvelden og godt nedi brennevinsflaska byr de opp sin utkårede. De tar et solid tak med begge forlabbene oppå skuldrene til dama, bøyer seg forover og setter ræva ut i nitti graders vinkel. Dermed klarer de på et mirakuløst vis å holde balansen, samtidig som de har fritt, om litt tåkete, utsyn nedover til herlighetene foran seg. Og til rytmene av Buck Owens' "I've - got - a - tiger by the tail", spretter - eller stabber - de rundt på dansegulvet med flasketuten pekende rett opp av baklomma. Som en armada av periskop under skvalpende sjøslag.

Trudvang er i festhumør, og folk strømmer til i et jevnt sig. Velkomstkomitéen er på plass utenfor inngangen. Den består av, sånn grovt regna, førti prosent flirende karer og seksti prosent brennevin.