Bokelskere.no

Da plutselig ser jeg tilfeldigvis på klokken: Halv elleve. Jeg blir stiv av forskrekkelse, for med ett faller det meg inn at jeg har danset og pratet og ståket rundt nesten en time uten å engasjere husets datter, bøffel som jeg er! Jeg har bare danset med borddamene mine og to-tre andre av dem jeg likte best, men husets datter har jeg glemt. For en bommert, for en fornærmelse! Men litt kvikt nå, se å få gjort det godt igjen.
Enda mer forskrekket blir jeg, da det går opp for meg at jeg ikke husker hvordan pikebarnet ser ut. jeg fikk jo bare såvidt bukket for henne, jeg minnes bare noe skjært og skrøpelig, og et fort grått blikk...