Bokelskere.no

Når agroindustrien nå vokser fram i mange land, er det ikke fordi den er mer effektiv, men fordi den blir favorisert politisk og fordi mange av problemene i denne industrien, omfattende bruk av antibiotika, kraftfôr, kunstgjødsel, stort energiforbruk, veldige transportkostnader, sykdomsspredning og forurensning ikke betales av industrien, men av samfunnet og av kommende generasjoner.

Frihandelspolitikken har medvirket til at de fattigste landene har gått fra å være netto eksportører av mat til å bli netto importører. [...] Men en del rike land, særlig USA og EU, har økt sin eksport av landbruksvarer.

WTOs regelverk gir land stadig mindre anledning til å støtte egen landbruksproduksjon. Hvis et land gir slik støtte og den ikke kan regnes som støtte til miljø, kulturlanskap eller tradisjonsbevaring, kan konkurrerende land stevne landet for WTO-panelet, og panelet kan pålegge landet å fjerne støtteordningene.

Genmodifiserte kornsorter har ikke gitt vesentlig større avlinger. Trolig vil de heller ikke komme til å gjøre det, fordi stordelen av det genetiske potensialet for avlingsøkninger allerede er tatt ut gjennom konvensjonell planteforedling. Produksjonen nærmer seg det taket fotosyntesen setter.

"Vi kan ikke forsvare småbøndenes interesser uten å utfordre det nyliberale systemet som helhet. Småbønder kan ikke overleve hvis ikke hele samfunnets struktur blir forandret", sier en av lederne, Paul Nicholson (La Via Campesina).

Menneske har vist seg i stand til å dominere over dei fleste artar, men mikrobane er vår art overlegne. Dei har funnest her i 3,5 milliardar år, og dei har overlevd alle geologiske endringar, medan menneska har nokre hundre års historie. Dei kan parere alle åtak, først og fremst fordi dei formerer eg så snøgt.

Styresmaktene i Danmark, som regjerte over Island fra 1397, prøvde gong på gong å få islendingane til å bli meir moderne, ha fleire dyreslag, dyrke korn slik dei første norrøne busetjarane hadde gjort, drive eit meir omfattande fiske og byggje ut industri. Til deira store frustrasjon stritta islendingane nesten alltid imot. I København heitte det at islendingane var eit konservativt folkeferd utan evne og vilje til utvikling og nytenking. Med den amerikanske biologen Jared Diamonds ord reagerte islendingane slik: "Dette er ikkje eit land der me kan nyte luksusen med å eksperimentere. Me bur i eit sårbart land, og me kjenner metodar som gjer at iallfall en del av oss kan overleve, så kom ikkje og krev endringar av oss."

Ser me på situasjonen for verdas fattige, er det like liten tvil om at frihandelen og grenseopphevinga ikkje har vore til det gode. Ikkje eit einaste land har teke steget ut av fattigdom med handel med landbruksvarer.

Eit døme er den kanadiske bonden Percy Schmeiser, som dyrka raps med eigne såfrø. Vind eller fuglar førde patentert Monsanto-pollen over frå grannane sine åkrar, med det utfallet at noko av Schmeisers rapsavling vart av dette slaget - og i neste omgang Schmeisers såfrø. I 1999 gjekk Monsanto til rettssak med høge erstatningskrav mot Schmeiser for at han krenkte deira patentrettar. Schmeiser hevda at naturleg formeiring var ei uunngåeleg følgje av at Monsanto-frøet vart nytta i naturen. Han tapte saka og vart dømd til å betale 120 000 dollar i erstatning.