Bokelskere.no

Kanskje det er på tide med en ny menneskerevolusjon, så vi endelig kan forene vår gamle genetiske tvang med vårt høye utviklingstrinn. Hvis vi vil vise oss verdig den gaven Jorden fortsatt er, burde vi ikke utforske Yrr, men tvert imot oss selv. Først kunnskapen om vår herkomst, som vi prøver å skjule mellom skyskrapere og datamaskiner, vi vise oss veien til en bedre fremtid.

...Menneskeheten er uansett for nedadgående, jeg mener, Kopernikus forviste jorden fra universets midte, Darwin rev av oss skaperverkets krone, Freud viste at den mennesklige forstand kommer til kort for underbevisstheten. Inntil nå har vi i det minste vært de eneste organiserte bedreviterne på denne planeten, og nå kommer det eldre leietakere og kaster oss ut.

Du er en partikkel.
En partikkel i mangfoldet. Intet annet menneske er du helt lik, slik ingen celle er like en annen i hver detalj. Et eller annet er alltid annerledes. Slik må du betrakte verden. Som en spennvidde av likheter. Er det ikke trøsterikt å oppfatte seg som en partikkel, når du samtidig får lov til å være unik. En partikkel i tid og rom.

Mennesket er et tilfeldig produkt. Vi er resultatet av et kosmisk lykketreff, da en kjempemetioritt traff Jorden så dinosaurene døde ut...Vi er resultat av naturlig favorisering, ikke av noen logisk konsekvens. Blandt millioner av utviklingsforløp...finnes det bar ett der det forekommer mennesker.

Økosystemet Jorden har hittil ikke hatt annet en ergrelse med det bisarre, usannsynlige sekundærfenomenet mennesket.

Evolusjon er kampen for tilværlsen, den sterkestes overlevelse, for å holde oss til Darwin. Begge deler er resultat av motbydeligheter, av kamp enten mot andre skapninger eller mot naturkatastrofer. Vi har altså en videreutviking gjennom utvelgelse. Men fører det automatisk til høyere kompleksitet? Og er høyere kompleksitet et fremskritt?

Matematikk er det eneste universelle språket som et intelligent vesen som lever innenfor de rådende fysiske rammebetingelsene, vil forstå...

Godt og ondt er verdier postulert av mennesker. Fiksjon som setter seg utover dette vekker knapt noen interesse.

For quallunaat hadde denne tilsynelatende mangelen på organisering hos inuittene alltid vært suspekt. Quallunaat forstod rett og slett ikke hvordan man kunne eksistere uten fastlagste tidsplaner og perstasjonskrav, og at man i det hele tatt fikk lov til det. Quallunaat bygde seg verdner uten for verden. De utelukket de naturlige forløpene til fordel for kunstige, og alt som ikke passet i konseptet deres, ble ignorert eller fjernet

Naturen underkastet seg ingen planlegging.