Bokelskere.no

Jeg tenker at det på mange måter ville være lettere å leve hvis hukommelsen fungerte som en datamaskin hvor man ganske enkelt kunne slette de tingene man ikke holder ut og ikke kan takle.

Det er selvfølgelig ingen kunst å konstatere både det ene og det andre i ettertid. På samme måte som jeg antagelig i fremtiden, om et års tid eller kanskje bare noen måneder, kommer til å se på denne høsten i New York med et annet blikk. Det er jo sånn det er; vi kan aldri helt forstå det som foregår og som kommer til å foregå. Bare det som har vært, kan vi forsøke å nærme oss med visse pretensjoner om viten.