Bokelskere.no

Elegi i september

Uendelig stillhet i himlen
september ved stranden og solens
ensomme lek over vannet

Kjølig naturens avskjed
Ut over havet
skyenes hvite flukt
for syngende vind

timen for avskjed
og andakt i sivet -
visnende uten erindring

Avskjedens time, men ennu
ingen forsoning
ennu høstklar fjernhet
gjenklang av stemmer og barns
jublende rop imot sjøen

Lyttende ennu
til sommerens døende rop mellom sivet
vandrer vi inn
under høstens stjerner

inn i de høye netter
ulmende av det ennu
ikke forløste.

Morgen

Uvirkelige morgen
demrende med denne visshet
over drømmens hvite spor
stirrende
med øyne fremmede for dagen
ennu mot det flyktende
nærvær i visjonens lys

flammer uten varme
skygger uten liv
dager utstrakt som fossiler
på den nakne strand

Dette er å våkne
ventende
årene med lute grener
over tapte somre
hviskende
ennu i det ebbende
mørke over nattens vannblå vei

Ordet og stillheten

Ord lever, røster lever
ikke i stemningens dvelende lykke
sansenes bølge av salighet
men bare stillheten - født av stillhet
som havet lyttende
til sin egen taushet
ikke stillheten når lyd forstummer
ikke i skyggen
bevisstheten uten bevissthet
men stillhet når lyd
opphører å eksistere
øyeblikket ved kilden
eller øyeblikket i gaten
når larmen siles ut av bevissthetens brutte bunn
stillheten ikke uvirkelig
men det virkelige samlet
legemliggjort
øyeblikket i aksen, det stille sentrum

Hellig er håpet

Til ensomhetens dyp
søkte jeg deg
som den druknendes hender
bønn legemliggjort
griper mot redningen
hinsides håpet

Til taushetens blindt forstenede marker
fulgte jeg deg
som nattens trær
stumt bedende
strekker seg nakne
mot din fjernhet

Ensomhetens kalk
rakte du meg
ditt fravær
til liv visnet
og hånden blindt famlende
sank

Da et øyeblikk
når din taushet
grenseløs
lukket seg om meg
og sprengte mitt liv
med jubel
var du nær

Du, som selv er mørket
stillheten
Du, som selv er gleden
frosten i mitt blod

For hellig
hellig
er håpet uten håp
hellig
er ditt lys

hellig er den som
inn fra sjøen
og inn i mørket
følger ditt fravær
til livet visner
og hånden blindt famlende
synker.