Bokelskere.no

Den store fisken beveget seg lydløst gjennom det nattstille havet, drevet frem ved korte slag med den halvmåneformede halen. Det var en liten åpning mellom kjevene, akkurat så vidt at vannet fikk skylle over gjellene. Fisken rørte nesten ikke på annet enn halen. Av og til korrigerte den sin kurs - som tilsynelatende var helt tilfeldig valgt - ved å heve eller senke en brystfinne, på samme måte som en fugl skifter retning ved å senke den ene vingen og heve den andre. Øynene kunne ikke registrere noe i de nattsorte omgivelsene, og de øvrige sansene sendte ingen uvanlige impulser til den lille, primitive hjernen.