Bokelskere.no

[...] menneskehetens iboende lengsel er et levende bevis på at det også er noe å lenges efter.

Det er menneskelig å tvile, mennesket vet av gammel erfaring, at det ikke kan forlate sig på utsagn bare, ikke engang på sin egen iakttagelse. Det må være skeptisk, dets sanser har så ofte bedratt det, dets forestillinger har så ofte vært blendverk. Hvad skal det feste lit til? Det eier intet ufeilbarlig middel i sig selv, intet organ som kan avgjøre tvilen og fortelle det, hvad som er sannhet.

Vi vandrer omkring på en planet som vi kaller jorden og som svever avsted med oss alle, men hvordan den slik kan sveve avsted, og hvad den til syvende og sist er gjort av, og hvordan den egentlig er blitt til, og hvordan vi fra først av er kommet på den - nei, det kan vi ikke forklare. Vi godtar bare at det er slik, godtar at jorden eksisterer og går sin gang etter sinnrike lover enda vi ikke forstår disse lover eller kan forklare deres opprinnelse.

Vi mennesker trenger imellem til å være ansikt til ansikt med oss selv..

Hvor menneskene kjente hverandre lite, hvor de ofte var anderledes enn den maske de bar til skue og som de gikk og gjeme sig bak.

Gjemt var ikke glemt, sa et ord, og det viste sig at ordet hadde rett.