Bokelskere.no

Sånn er det med meg: Jeg vil spy i de beste hjems hager. Likevel, av og til vil jeg inn.

"Det finnes ingen essens i elitistisk humor langsmed et jorde hvor det kanskje står en elg og gomler."

Selv de spinkleste tradisjoner kan tre frem fra intet og like fullt bli viltvoksende forpliktelser.

For jeg liker virkelig ikke folk. Selv de beste. Kanskje er det til og med de beste jeg liker minst. Og kanskje er det de beste som finest markerer det absolutt verste. I meg?

Vi har alle noe å rømme fra. Og noe annet å skylde på dersom vi rømmer.

Og dyret: Det låter som alle lyders ulyd. Og som hver en ulyds dyd. Som et stopp. Jeg står som aldri mer alene enn ved dette jordet i Søndre Høland, kanskje en fantastisk sommernatt, et sus igjennom gresshopper og bris, mitt eget avbrudd, spikret fast til margen, og dyret, det kommer som en invasjon, først med bare disse lydene: krafsing, prusting. Usigelige slag. Det er så vanskelig å høre, virkelig høre, det man aldri før har hørt.