Bokelskere.no

Gleden sitter så langt inne at jeg knapt får tak i den.

Helvetes forandringer, helvetes forandringer, jeg kan ikke fordra forandringer.

Dem kler du, sier jeg. Takk, sier hu og jeg tror det må være det første fine jeg noen gang har sagt til mora mi, jeg har for eksempel aldri sagt til henne at jeg er glad i henne, jeg er ikke så veldig glad i henne, hvis jeg noen gang skal si det til henne, trur jeg at det blir vanskelig

Jeg tar det for gitt at du har kildesortert, sier han. Jeg tør ikke engang å kikke, av frukt for å eksplodere. Det er aldri for seint å bli voldelig

Jeg tar meg sammen, sier at jeg faktisk kan trenge hjelp på flere områder, at jeg er interessert i en diagnose fordi jeg var en hjerne som ikke lar meg være i fred

Noe må skje, jeg må finne på noe annet, kanskje stikke bort til mora mi og røske mer opp i fortida vår, nei, ingen av oss orker det, vi orker knapt å se på hverandre, kan jeg tenke meg, men tanken på henne minner meg på at jeg kan kreve helsetjenester fra staten, og sjøl om det byr meg imot, er det i alle fall et tidsfordriv