Bokelskere.no

Vi har alle et minne om fortida, men hvor mange av oss kan huske framtida? Og likevel befinner vi oss mellom fortid og framtid som en billeformet sommerfuglkropp mellom dens to vinger. Den ene kan vi bruke til å fly med, for vi har sendt nervetrådene helt til dens ytterkanter; den andre er ukjent for oss, som om vi ikke hadde øyne på den siden. Men hvordan kan vi fly med én eneste vinge?

Jenta lot seg av og til påspandere et kakestykke og et glass saft, men ville ikke for sitt bare liv gå videre. Nok om det. Hun var nær ved å ha fylt sine tjuefem år, og hvis hun ikke skyndte seg, ville hun snart komme til å flette hvithårede fletter, som alle disse damene med nesa i været, særlig fordi de aldri er fornøyd med noe som helst.

Og hun korset seg og korset seg, og gned spytt på brystet, og igjen nei og nei, hjertet.....
Alle tre lo, for på samme måte som feber, hemoroider eller gulsott, var ikke hjerteklapp en sykdom å bry seg om på landet. Sykdom betydde å ligge til sengs, utmagres og aldri stå opp igjen. Sykdom var kolera og tyfus og pellagra. Alt annet holdt man seg på beina med.

Alle kvinner var nesten døve. Alle hadde hele fingre, for de som hadde fått dem i pressen, var aldri kommet tilbake.

Fortida er alt; framtida er ingenting; tida har ingen annen retning.