Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Og plutselig sto de begge og så ned på det sølvgrå huset under dem og på skodden som steg i tynne slør fra vannet nedenfor. Nå ser du hvilken farge det er på huset, ropte hun til ham nær ved. Rødt, svarte han, uten betenkning. Hun sa, og kom mot ham, og det var som om hun ikke hadde noen kropp, men bare et åpent blikk som hun var kledt i, nå har jeg ingen barndom mere.