Bokelskere.no

Håret hadde samme farge som grusen i innkjørselen og krøllene var en kongepuddel verdig.

Den siste halvtimen var som hentet fra en film, klippet sammen for å fortelle en annen historie enn den virkelige. Alt Kaspara hadde fortalt virket uforfalsket og troverdig, likevel matcher det ikke summen av inntrykkene. Han ble stående, i håp om å få tak på hva underbevisstheten forsøkte å fortelle ham (...)