Bokelskere.no

Jeg tenkte på det folk hadde sagt i hver eneste begravelser jeg hadde vært med på de siste ti åra: "Tida leger alle sår." For noe tull. Tida lager bare nye sår som får deg til å glemme de gamle for en stund.

Er han din, sa jeg med et lite nikk mot guttungen.
- Det skal være sikkert, sa hun og kikket smilende på geniet som var opptatt med å stappe to fingre opp i samme nesebor. - Han heter Emil. Livet får en helt ny dimensjon når man får barn.

Du kan ikke vite hva valgene fører til. Følg hjertet. Det vet alltid...

Kunne jeg virkelig velge hva jeg ville med livet mitt, eller ble jeg skylt av gårde, uansett om jeg strittet imot eller fulgte strømmen?

Livet er ikke en forutbestemt vei fra fødsel til død, Kristin, husker jeg at Farmor ofte sa mens hun levde. Det er en stor by med mange gater, og du kan gå hvor du vil. Vi vet ikke på forhånd hvor veiene ender opp eller hvem vi møter. Det kan være de trangeste smugene som er verdt å bry seg med.

Der det er vilje, er det vei, hadde farmora pleid å si[...]