Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Og derfor dukket døden opp i en lesebok
da jeg så det diktet
Det handlet om at kjærligheten krevde mot
og det mer enn jeg likte
Men det er lenge siden nå
at vi gikk på den skolen
Det er lenge siden nå
at hun bar den kjolen
Og derfor dukket døden opp som en sprø idé
for da jeg så på henne
og skjønte at hun bare ville være i fred
ble det tungt å leve
Men det er lenge siden nå
at hun var en ung kvinne
som jeg aldri kunne få
noensinne
Det som skjer mot slutten er noe av det vakreste av alt
Bare tenk på høsten, like før bladene har falt
ned på bakken
Varme farver gjør meg øm og glad,
får meg til å forstå at døden er bra
I en høstlig gate, trist og hverdagsgrå
jeg vandrer ensom nå med søte minner
og husker strøket her da jeg var tretten år
og skulle møte Britt, den yndigste blandt kvinner
Mitt første rendezvous her omkring
var som duft av hegg og syrin
Vi vandret arm i arm i Tøyenhaven
og alt var snilt og det kilte rart i magen
og når jeg husker henne især
så er det fordi at vi møttes jo her
Her omkring rundt gamle Schweigaardsgate
nederst der ved Parkvesnets trær
Og jeg kan huske alle hennes ømme ord
og hennes ekle bror de kyss hun gav meg
men en dag så sa hun bare takk for seg
og vandret freidig bort og jeg ble faktisk lei meg
Mitt siste rendezvous her omkring
var som smak av bitter sur vin
Jeg ble helt alene i Tøyenhaven
og alt var mørkt og det gjorde vondt i maven
og når jeg husker henne især
så er det fordi vi skiltes jo her
Her omkring rundt gamle Schweigaards gate
Nederst der ved Parkvesnets trær
Lars Lillo-Stenberg
Jeg kjenner en type som sitter og venter
På at noen skal ringe på
Drøssevis av folk med vinkasser og søte jenter og
sitter han og venter på
Jeg kjenner en type går på polet hver lørdag
for å se om det er noen der,
som han kjenner og som skal på fest
Og som kanskje kan si hvor den er
og inviterer ham og smiler av hvor søt han er
Ingen grunn til å gi opp nå
bare forsett og vent, stå på
Festen er ikke over det er kake igjen
Under bordet ligger det en jente
hun er full, men pen
Jeg kjenner en type som sitter alene
og lurer på hvor det ble av
alle de sprøe festene som han skulle ha
når han flyttet hjemmefra
Lars Lillo-Stenberg