Bokelskere.no

For meg er alle innvandrerkvinner omplantede trær fra én jord til en annen. Mange visner. Men hvis de får oppmerksomhet, hvis de møter noen som vil samle sammen jord rundt røttene deres, så kan jeg sverge på at treet vil bære frukt, som alle de andre.

Hun er mellom to farger, verken hvit eller sort. Feilen er på den andre siden. Denne kvinnen, og andre som henne, hadde behov for Fatima da Fatima var frisk. Fatima var hennes høyre hånd. Hun kan ikke gå på arbeid uten en Fatima. Ikke bygge sin fremtid, sin familie, tjene penger, kjøpe parfyme, vakre klær, uten en Fatima. Når hun går ut om morgenen, overlater denne kvinnen nøklene sine, huset sitt og barna sine til en Fatima. Hun går for å tjene til sin gode pensjon, treffe sine venninner, handle, takket være en Fatima. Hun kommer hjem om kvelden til sitt hus med 5 rom, 2 bad, hvor en Fatima arbeider fra 7 om morgenen til 7 om kvelden. Huset er et paradis, rent, velordnet og ferdig.

Når Fatima kommer hjem til seg selv etter arbeidet, begynner en annen dag. Alt venter på henne: rengjøring, matlaging, barna. En dag klarer ikke Fatima å holde seg på bena lenger.

Jeg ber henne følge mine råd for å få en god utdannelse, være en god fransk muslim. Hvilken byrde for henne! Hun må være fransk hele dagen, muslim hjemme. Hvis jeg skal lette byrden for henne, må hun velge.

Det sies at vi, innvandrerne, elsker to land. Vår rolle er å blande kulturene. Vår skjebne er å tilnærme oss to tenkemåter, for her har vi våre barn, restene av vår tro og mange års smerte. Hjertet er der vi kom fra, sjelen og forstanden er her.