Bokelskere.no

Og med det åpnet døren seg, og Florence Trieves, pen og velstelt så nær som en strimmel purre i håret og en forrykt mine, stilte seg overfor dem.

Lady hadde uttrykket til en ponni som kanskje eller kanskje ikke kom til å gjøre som den hadde fått beskjed om.

"Ah, jeg forstår. En vitenskapsmann." Dette siste ble sagt i en trett, fordømmende tone.
"Rødt hår."
"Gud, ja. Og så sjeler han?"
"Nettopp - briller."
"Det kan jo ikke han noe for da, akkurat."
"Det kan du godt si, Florence, men selv om mange trenger briller, er det en helt egen type mennesker som faktisk bruker dem. Takke meg til en lidenskapelig, skjelende mann enn en som justerer synet sitt med små stålbriller for å få full kontroll over seg selv."