Bokelskere.no

Når døden er nær, gjør man alt. Virkelig alt for å klare seg.

Når man ønsker noe og bestemmer seg for å gå på en vei, er prisen man betaler utfordringene man møter på veien. Det er kun gjennom å møte utfordringene man virkelig vet om man vil det sterkt nok eller ikke.

Deltid, det kan være en mulighet, men heltid skal være en rettighet.

Venner, to tilfeldige nordmenn møter hverandre. Den ene har hodeplagg, den andre har det ikke. Min drøm er at den ene bærer det frivillig. Den andre tenker ikke over det. Sammen har de lært hverandre om ytringsfrihet, bearbeidet fordommer, de har lært hverandre om likestilling og retten til å gjøre egne valg. ( Utdrag fra Håvard Vederhus `s tale under Ap landsmøte i 2011)

Det handlet om Hodeplagg, men de ulike plaggene har hver sin historie, forklaring og funksjon.

Religionen ble viktigere og viktigere i løpet av oppveksten. Jeg søkte tilflukt i fellesskapet, det føltes som om Gud så meg, at gud var med meg, passet på meg. Da visste jeg alltid uansett hva jeg gikk gjennom, så tok Gud vare på meg.

Jeg opplevde to former for ensomhet . Den ene var ikke å få være med, å være fysisk alene eller føle seg utenfor. Den andre var opplevelsen av å sitte i et klasserom, en forsamling eller være blant familie og venner, og likevel føle seg ensom.

Nå hadde jeg endelig begynte på skolen. Tenk at jeg var så stor. Jeg var den eneste i klassen med flerkulturell bakgrunn. Det var først i tredje klasse det begynte en til med annen etnisk bakgrunn enn norsk. I løpet av tiden i barnehagen hadde jeg aldri følt meg annerledes enn de andre barna. Selv om jeg kunne snakke et språk som de andre ikke kunne og feiret jul på en annen måte, følte jeg ikke at jeg skilte meg ut.

Selv om vi skriver ned avtaler i almanakker eller lagrer dem på mobilen og tror at livet er forutsigbart, er det totalt uforsigbart.

Vi var en liksom-familie som var familie på vent. En jævla liksom-familie.