Bokelskere.no

Sorg var verst om morgenen, tenkte jeg, den var hulere, klarere; om kvelden var den på en måte tilslørt og gjort behagelig av sentimentalitet.

Av og til kjentes det som at livet mitt aldri kunne bli bra, uansett. Uansett hva jeg gjorde, uansett hva jeg lot være å gjøre, at jeg aldri ville få det helt bra, alltid bare nesten bra, litt bra, eller bra innimellom.

Jeg tenkte på morgendagen, søndag. Vi kom til å spise bløtkokt egg til frokost som vi pleide, og Kjersti kom til å snu eggeskallet når det var tomt, tilby meg det : Vil du ha et egg til, pappa? Jeg ble alltid glad, takket og sa ja. Og Forferdelig skuffet og sint over det tomme skallet ; Din rakkerunge! Nå blir det juling!

Vi satt i senga og spiste og drakk eplemost. Vi lo av knekkebrødsmuler i senga, vi tullet med hvordan hun hadde blitt gravid. Du vet tingene jeg gjør med deg, sa jeg. Å, det deilige? Sa Wenche, og vi lo. Jeg sa: Jeg vil ha fire barn med deg.