Bokelskere.no

Og så lenge ein drikk med andre, er det ikkje farleg. Det er når en byrjar å drikke aleine, at det blir krøll.

Eg prøver å gå med same skritt som eg hugsar at Trygve gjorde, prøver å tilpasse avstanden mellom føtene, så kanskje, kanskje eg treffer eit av fotspora hans.

I går kveld, lille julaften klokka ti på kvelden, dro jeg ut i mørket med hodelykt og truger, med en så tung klump i magen og brystet at trugene ikke hjalp.

Det virker som om alle som kan, blir leger, det er fasiten på et vellykket og meningsfylt liv. Hjelpe folk. Minst ti i klassen min søkte medisin, og jeg er overbevist om at i hvert fall halvparten av dem søkte utelukkende fordi de kunne, og fordi det var forventet av dem, ikke fordi de hadde et sterkt behov for å hjelpe noen andre enn seg selv.

Og der verste nå hadde ikkje vore å seie at eg er meg, og slik er eg, og Trygve var alt i heile verda, men det verste er at dei ville skjønt, ville bekrefta, ville visst at hadde ikkje eg vore slik, hadde ikke eg vore meg, så hadde Trygve levd.

Det er som om nokon skrudde på en brytar og eg hoppa inn i livet mitt her og nå.

Jeg vet ikke hva som var fornuft og hva som var følelser, det spiller ingen rolle - fornuften fortalte følelsene at dette var verdt det.

Jeg har aldri ønsket å bli noe annet, jeg har aldri ordentlig skjønt spørsmålet. Hva vil du BLI ? Jeg ER jo, og har alltid vært.

Er det aldri noen som sier det de mener, spurte han, og for første gang så jeg det utenfra. Jeg ristet på hodet, jeg tror ikke noen av oss vet hvordan man gjør det, tenkte jeg.