Bokelskere.no

" Jeg trenger ikke ta med denne tv-en dersom du umiddelbart betaler det du ennå skylder. Kan du det?"
Nei, det kunne han ikke. Diger var reint ut sagt konkurs, mora hans trenger ikke engang å inspisere lommene hans på jakt etter mynter før hun slengte buksene hans i vaskemaskinen. Det var ikke snakk om at brødrene eller mora hans skulle låne ham beløpet han var nødt til å hoste opp, ikke så mye fordi de fryktet aldri å se pengene igjen, enda det også kunne ha vært en grunn, men fordi alle sammen sto på bar bakke. Bestemors pensjon var allerede avlevert i sin helhet til diverse bryggerier."

Fatteren var snarere typen på en proletarisk dranker, om han måtte eller ei, en pilsbonde. Han drakk seg ganske riktig i stykker, men prøvde ikke å betone det. Å drikke seg ihjel var ikke noen sport for fatteren, heller en solidarisk velsignelse. "

Det er ikke det minste ille at folk forsvinner ut av livene våre. Jeg hadde nettopp nådd det punktet i livet hvor adresseboka mi var knotet full. Jeg husker ærefrykten jeg som ung mann følte for folk med velfylte adressebøker og kaotiske almanakker. De levde. De levde mer enn de selv kunne huske, måtte ordne og organisere vennekretsen etter forretningsmessige systemer. Jeg tror ikke jeg skaffet med noen almanakk før i mitt tjuefemte leveår. og da jeg til slutt hadde en, trengte jeg aldri å slå opp i den, ettersom hukommelsen min var mer omfattende enn min omgang med andre.