Dagstjerner

Dagstjerner, ikke en av dem
er synlige. De ligger der inne i
den solfylte himmelen
som rop, bortglemte rop
Glemt inn i en annen verden
bortenfor vårt univers
Først sent om kvelden kommer
mørket, det store mørket
Og henter dem ut
Én etter én
Er dette natten, hvisker de
De aner ikke hvor de har vært

Stein Mehren

Utsettelse

Jo mer livet blir tatt ifra oss, desto mer
vil vi ha det, med en bønn
som ligner mindre på vår jubel
enn den ligner våre smertestønn
Det er som å bli suget
skrikende og baklengs inn
i dødens rike, med en bevissthet
om ikke helt å være født ferdig

Stein Mehren

Yorick

Hamlet løfter Yoricks skalle opp i lyset
To be or not to be
Hva slags spørsmål er nå det
Jeg åpner munnen. Jeg har fått nye tenner
og kjenner ikke bittet mitt igjen
Det klaprer når jeg tygger. Ja, det smeller
som om hodet mitt var Yoricks hule skalle
med munnen full av kastanjetter

Stein Mehren

Ikon

Ikon betyr bilde, et bilde
innenfra natten, trer
frem som en syn i mørket

Disse bilder, du ser dem
én gang. Siden bærer du dem
med deg til alt du senere ser

Slik er de: Åpenbaringer
Ser du på et ikon, ser du
at dette bildet ser på deg

Et ikon er et øye du åpner
i ditt mørke, levende indre
av masker som skjuler Gud

De fleste er redde for å miste
masken. Redde for at det ikke er
et levende ansikt bak den

Hvor mange masker har
den skjulte gud. I dødens øyeblikk
blir alle masker revet vekk

Stein Mehren

Kråkesølv

Jeg er vel en slags kråke
som stjeler blanke ting
fra språket. Blanke ting
som glitrer, tar jeg inn
i reiret mitt, pusser dem
og kaller det et dikt.

Stein Mehren

Alt er form

Ord som tomme skall
om alt og ingenting
Ordet som er en skygge av seg selv
Det er vel slik vi skriver
fordi vi ikke har noe mer å si
Og går oss vill i verden
holdt fast i metaforer
uten tankekraft og sinn

Men plutselig kan et dikt
gi oss fornemmelsen
av himmelrand og vinge
At det har noe stort å si
Noe vesentlig som ikke
lar seg tvinge frem. Det
trekker formen sin tilbake
og slipper mening frem

Stein Mehren

Ordre

Sjelen er den del av kroppen. Den er
på oppdrag, den er en kodet ordre
Den er en motstand mot de rammer
skaperverket setter, for liv og kjærlighet
Sjelen, den må ikke la sitt hjerte
herje av en dunkel, sær forstand
Den må forholde seg våken, klar
til den ildebrann som panteismen er
Den skal heller ikke vandre
rundt i nirvanas møllegang
Som en liten gnist av Guds
store ild, skal hver sjel bli tent
som fakkel og forene
kropp og sjel og ånd til liv
i jegets rammer. Og er det mer å si enn dette
så si det for før døden flammer.

Stein Mehren

Å dikte

Å dikte er å tolke håpet og klagen
og grave seg inn
i en blind sol

Det nytter ikke å jakte
på sannheten, den
må selv finne frem i deg
som erfaring fra en glemsel
som går dypere enn den du er

Stein Mehren