Muren var der fortsatt. Men nå var den gjennomsiktig.
Sam følte at hjertet stoppet å slå. Et ansikt kom plutselig i fokus.
Moren hans.
Moren hans som sa noen ord han ikke kunne høre, og så på ham mens Sam rettet håndflatene mot den forsvarsløse lille jenta.
Han kunne ikke holde opp. Han hadde holdt opp en gang før.
Nei, han kunne ikke stanse.
Sams stråler brant.
Morens ansikt, alle ansiktene, alle sammen skrek et lydløst "Nei! Neeeei!"