Bokelskere.no

Unge Daniel var nu kommet til tukthuset, Lars Grindes eneste sønn skulle sitte innesperret resten av sitt liv. Fordi han hadde tatt en hest. Fordi han hadde tatt en hest som eieren så å si straks fikk tilbake.

Cecilie het hun og hun kunne være sytten år. Eller atten. Iallfall ikke mer enn nitten. Cecilie Sommer, det lød som et kjærlighetsdikt, ikke sant? At hun var dansk det så man med en gang, så porselensfin likesom.

Det kom nu også an på hvem som trakk i tauet. En mann som custos Mons Trona burde aldri kommet i nærheten av et klokketau, hård og selvgod som han var. Aldri et godt ord til fangene, aldri en vennlig tanke opp til klokken. En klokke kan aldri bli annet enn en gjenklang av han som ringer.