Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Å begjære den nakneste sone, for å samle opp på eksilets sandbanker et stort dikt født av ingenting, et stort dikt laget av ingenting, det er ikke å fare vill, du langveisfarende ...
Eksil handler om landflyktighet, men også om tilhørighet.
(Etterord)
Alt som trues av fare og ødeleggelse og som trenger beskyttelse, finner sin plass i diktet. Sangene gir liv til det foreldede, usedvanlige, ualminnelige og fremmedartete. Eksil blir stedet der alle disse ting kan vises frem og beskyttes mot glemsel, likegyldighet og utslettelse.
(Etterord)
Med stor forsiktighet tar språket plass i diktets rom. Langsomt gis landflyktigheten en form, mens dens historie skrives varsomt og flyktig inn som spor i sanden.
(Etterord)