Bokelskere.no

For bedre å kunne vise hva hun følte, hadde fru Gamp anlagt et slags vandrende besvimelsesanfall. Hun kunne nemlig levere besvimelser av forskjellige slag med rimelig leveringstid, på samme måte som herr Mould ordnet med begravelser.

Fru Gamp til stakkars Chuffey: "Det er synd at De ikke vet hva De sier, for da ville De kjede livet av Dem ved å høre på det De selv sier, til stor lettelse for alle som kjenner Dem."

Dette var ikke én av disse bondediligensene som rusler av sted så smått og så pent, men en flott, lettsindig London-diligense som var oppe hele natten og lå og hvilte hele dagen og førte et liv i sus og dus.