Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Men i den ubarmhjertige knekken vi fikk på sykehuset, sprakk stoltheten som en tørr kvist, og vi lærte oss å være ydmyke nok til å ta imot andres hjelp, både fysisk, følelsesmessig og økonomisk. Jo da, visst er det bra å være sterk og kunne være velsignelse for andre. Men vi lærte noe om hvor verdifullt det er å være sårbar nok til at andre får være sterke for oss, andre får velsigne oss. Det viste seg å være en velsignelse for dem også.
Jeg grep anledningen til å banke poenget mitt inn. <<Ser du den?>> pekte jeg. Colton slikket på isen sin mens blikket hans fulgte fingeren min. <<Det der var et ekorn som prøvde å krysse veien og ikke klarte det>>, sa jeg. <<Det kan skje med deg også, hvis du løper rett ut i veien og bilen ikke ser deg! Du kan bli skadet. Ja, du kan dø til og med!>> Colton så opp på meg og smilte bredt. <<Fint!>> sa han. <<Da kommer jeg til Himmelen igjen!>> Jeg sukket og ristet oppgit på hodet. Hvordan skremme vett i et barn som ikke frykter døden?
<<Hvordan så tronen Hans ut da?>> <<Den var stor, pappa … veldig, veldig stor, for Gud er den største som finnes. Og han er veldig, veldig glad i oss, pappa. Du kan ikke troooo så glad Han er i oss!>>” ( side -117-) (…) ”<<Men hvor satt du, da, Colton?>> spurte jeg. <<De fant fram en liten stol til meg>>, sa han og smilte. <<Jeg satt ved siden av Gud Den Hellige Ånd. Visste du at Gud er tre personer, pappa?>>
”Plutselig snudde han seg mot meg igjen: <<Pappa, husker du at jeg ropte på deg da jeg våknet igjen på sykehuset?>> Hvordan kunne jeg glemme det? Det var det herligeste lyden jeg har hørt. >>Ja visst husker jeg det>>, svarte jeg. <<Du skjønner, jeg ropte fordi Jesus kom og hentet meg, Han sa at jeg måtte dra tilbake fordi Han svarte på bønnen din. Det var derfor jeg ropte på deg.>> (…) Og Jesus svarte på bønnene mine? Han, helt personlige? Etter at jeg brølte til Gud, skjelte Ham ut, stilte jeg store spørsmålstegn ved Hans visdom og trofasthet? Hvorfor ville Gud i det hele tatt svare på slike bønner? Og hvordan hadde jeg gjort meg fortjent til Hans barmhjertighet?