Bokelskere.no

Jeg elsket deg med en styrke og en visshet som fikk meg til å lyse. Det var som om redselen for livet hadde rent av meg. Jeg elsket deg og du elsket meg. Det var hos deg jeg kom på hvem jeg egentlig var igjen, og gjensynet med meg selv gjorde meg uendelig godt, og det vi begge nå så selvsagt tok i besittelse var uten fremtid, uten forestillinger og forhåpninger.

Jeg kjenner tårene verke i hjertet. Det smertefulle øyeblikket før de begynner å renne over ansiktet. Jeg kan ikke stoppe dem, ikke nå.

Der og da forsto jeg at det smertefulle med å gå så langt i nytelsen er at man, når den tar slutt, har vært på en så lang ferd at man ikke kjenner igjen landskapet man må ta seg tilbake gjennom, og hvor alt er tømt for mening. Og hvem er man da,spurte jeg meg."

Jeg har et ønske. Det er voldsomt. Men jeg vil at du skal lytte til det. Jeg vil at du skal gi meg det jeg ber om. Sett deg ned. Du har kommet fordi jeg har kalt på deg. Det er jeg takknemlig for. Jeg har problemer med min tro. Jeg er redd hele tiden. Jeg er redd nå. Kan du føle det? Jeg skal fatte meg i korthet. Jeg vil at du skal love meg at alle skal leve. Barna. Mannen min. Jeg vil de skal leve. Ingenting får hende dem. Du vet hva jeg snakker om. Det må opphøre. Jeg kan ikke beskytte dem lenger. Jeg kan ikke være våken på denne måten. Jeg må la hodet få hvile med hele sin tyngde som om jeg visste at neste dag vil komme. Morgenen skal være klar og lysende. Lyset som vekker de små kroppene deres. Du skal ta bort mørket for alltid. Det er ikke enkelt. Men det står i din makt.

Det interesserer meg grenseløst. Vekker en sult og en lengsel i meg. Etter hva? Mening? Liv? En tilværelse der konturene er malt med blod av sverdet og ikke utvisket gjennom et århundre av søvn. Vi sover. Alle sover. Jeg ser søvnen bre seg ut over torget. Over husene, torghandleren og menneskene som beveger seg, over barnas latter og fontenenes vannvirvler. Vi lever den meningsløse søvnen og det er den virkelige synden.

Det er fryktelig å vokse opp. Ingen kan si noe annet. All tid vi legger ned i å gjøre ting vi ikke vil, som slett ikke er bra for oss, som forgriper seg på vårt vesen. Men du er uskadd. Jeg sier det fordi det er sant. Du kjenner at du vil dø, men det er ikke det du vil. Du vil leve. Jeg kan ikke lyve for deg, så jeg må fortelle deg at det du virkelig vil er å leve.