Bokelskere.no

Det var en virkelig stor fatøl, jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme gjennom den, og hva vi skulle snakke om imens, men allerede halvveis gikk det bedre.

Jeg begynte å gråte (...) Endelig våknet han, han satte seg opp i sengen:
-Hva er det som er galt? sa han. -Har du drukket for mye rødvin?
-Nei.
-Hva er det da? Har jeg gjordt noe?
-Nei.
-Men hva er det?
-Det var bare fordi du hadde sovnet. Jeg syntes plutselig jeg var så alene.

Jeg lakkerte neglene mine og bestemte meg for å skifte stil og måte å tenke og gå på, jeg fikk til og med lyst til å fabrikere et innlegg til en avis. Jeg visste ikke om hva. Jeg hadde ikke noen spesielle tema.

Har du gått for å gå, eller gikk du?

Dette burde skrives i nåtid, jeg skrev ikke.

Jeg skrev for mye om den trappen. Der smekket jeg meg ute i mars. Der satt jeg og stirret i april. Der sto moren og faren min i boblejakker langt uti mai. Med hvert sitt hode på skrå.