Bokelskere.no

Like før daggry, mens jeg lå søvnløs i sengen min, eksploderte en merkelig liten storm like over huset. Den felte tjue regndråper og fløy videre med det samme. Gaten lå stille. Luften var frisk og kjølig. Noe gikk på tå over løvmulden utenfor, med et jevnt åndedrett, og gjorde et opphold der, under det åpne vinduet mitt, for å pusse seg.

Ved å bryte øyekontakten satte hun meg fri, slik man er fri til å grave opp sannheter når man er ute og kjører en lang tur om natten.

Rommet innenfor var malt i en underlig gulfarge; fargen av kontrollert panikk.