Bokelskere.no

Problemet med livet er at man bare kan leve det blindt, i én retning. Hukommelsen har sine egne innfall; den snapper til seg elementer hist og pist i tiden og prøver å sette dem sammen. Den kommer etter deg fra alle kanter, med alt du først visste senere, og så ... så forstår du.

All Hans´ nimbus og suksess til tross hadde jeg alltid innerst inne følt meg som den sterkeste av oss, et holdepunkt der hans mer høytravende sider kunne finne feste. Jeg tenkte at han ville komme over dette, tilbake til meg. Men prisen for å gi slipp på ham, var at mitt eget liv begynte å føles middelmådig, som om jeg var ansatt som vikar og en med langt mer imponerende utstråling og evner hvert øyeblikk kom til å overta. Kanskje han alt hadde gjort det.

Vårt engelske visum stilte også som krav: "ingen politisk aktivitet av noe slag". Men for oss hadde livet ingen mening hvis vi ikke kunne fortsette å hjelpe motstanden i Tyskland, og prøve å gjøre omverdenen oppmerksom på Hitlers krigsplaner. Vi ble tilbudt eksil på betingelse av at vi tidde om hva som utløste behovet for det. Tausheten tæret på oss; den ga oss følelsen av å svikte dem vi reiste fra. Britiske myndigheter insisterte på å forholde seg til Hitler som om han var en grei kar, som om de håpet at han da skulle bli til en.

Jeg lærte meg etter hvert å bli det mennesket de trodde jeg var. Jeg var etterspurt overalt som foredragsholder, som komitemedlem, som et navn å knytte til all verdens saker, som tolker av tidens ånd. Jeg spiste på de beste restauranter, kjøpte fine klær. Men jeg visste at det fantes to av meg, den offentlige og den private, og jeg fikk dem aldri, aldri helt, til å henge sammen.

Jeg nærmer meg nå straks de hundre, hvilket betyr at det er bare tyve ganger mitt lille tidsspenn siden Jesus vandret på jorden. Det er ikke så lenge. I tillegg til å bringe fortiden mye nærmere, gjør alderdommen deg fortrolig med andre menneskers endelikt.

...Men hjertet har sin egen lidenskapelige logikk som ikke lar seg motsi.

Hvem ville ikke gi seg hen til en mann som hvert øyeblikk kunne ofre livet sitt for å redde verden ?

Når livet går mot slutten, er det dem vi elsket vi husker best, fordi de formet oss. Det var rundt dem, som rundt et nav, at vi ble oss selv. Og når det navet er borte ??