Bokelskere.no

Jace gliste. "Kom igjen, da, du har vel en forbi eller to. Hva er du redd?" Alec tenkte seg om et øyeblikk. "Edderkopper," sa han. Clary snudde seg rundt mot Luke. "Har du en edderkopp et eller annet sted?" Luke så irritert ut. "Hvorfor skulle jeg ha en edderkopp? Ser jeg ut som en som samler på edderkopper?" "Unnskyld at jeg sier det," sa Jace, "men du ser faktisk sånn ut."

"Da jeg var liten, fant jeg ut at hvis du sier det samme ordet om og om igjen, så virker det til slutt helt meningsløst."

Jace hadde virket helt uberørt, men ut fra det Simon hadde sett av ham, var han ikke i tvil om at han kunne ta livet av opptil flere personer i løpet av en formiddag for så å gå på kafé og spise kake.

«Jeg vil ikke være en mann,» sa Jace. «Jeg vil være en usikker ungdom som ikke klarer å leve med sine indre demoner, og som tar dritten ut på alle andre i stedet.»

"I don't want to be a man," said Jace. "I want to be an angst-ridden teenager who can't confront his own inner demons and takes it out verbally on other people instead."

"Well," said Luke, "you're doing a fantastic job."

"I can't believe he came here," Clary said.

"I can't believe you know someone named Freaky Pete," said Simon.