Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Bøker lukker seg ikke for deg slik et menneske kan gjøre.
Kroppen er den første gaven du får, den andre er navnet ditt.
Jeg drømte om å bli den typen psykolog som kunne lese folks tanker, se det som ikke kunne snakkes om, føre dem ned til det og forbi det, for må vi ikke alle gå gjennom det som aldri kan snakkes om for å bli virkelig fri?
Lyset, lyset, små lysflekker danser i håret hennes.Det styrter inn gjennom vinduet og havner overalt, på vegger, hyller, bilderammer, men det er noe ved den måten lyset blander seg med håret hennes på som gjør vondt. Han sier, Hvorfor skulle jeg ikke være her? Du er død...
Du er mitt lys, er du klar over det? Som om han ville snublet seg fram i mørket om ikke jeg hadde vært der. Og da skinte den stjernen som var meg, mye klarere.
Ordene er begre som gir minnene våre form, som holder på dem så de ikke renner bort. og derfor skulle hun lytte til hva han hadde å si. Ta ordene inn, drikke kaffen sin og lagre svarene hans et sted langt inne i sitt hardføre sinn der de ikke kunne skade henne og aldri gå tapt.
[...]men han kunne sverge på at sted like under håndflaten, noen centimeter unna, begravet i hans kones kropp, lå det en kjerne av noe som var forbundet med ham men likevel ikke var ham, som var forbundet med Gloria men ikke var henne, og at den kjernen glødet på en måte som aldri i universets historie hadde skjedd noe annet sted, men som hørte hjemme her, ville bli helt og fullt seg selv, unik som et ansikt eller fingervatrykk men i en enda renere form nå på urstadiet, ikke ferdig formet men likevel fullkommen, den strålte mot hånden hans, en ren, ubesmittet kjerne som langsomt skulle vokse og utvikle seg.
Et minne skytrer inn i bevissheten hans, et minne om den første gangen han følte hennes nærvær her på jorden, da hun ennå var bare en celleklump som hadde smettet inn i Glorias kropp - et lite kjødelig og håndfast mirakel. Han sa du er Gløden.
Jeg tenkte på deg. Om du ikke hadde dødd. Hvordan jeg ville hatt det. Hvem ville jeg ha vært. Du ville ha vært deg selv. Men ikke den samme som jeg er nå. Hva er det som former Jeget? Erfaringer. Kulturmønsteret man lever i. Hva mer? Jeg vet ikke. Det som er inne i deg. Hun sier, jeg vet ikke hva som var inne i meg og hva som ble puttet inn der av det livet jeg har levd. Det kan du aldri vite. Nei. Men det finnes et du som var der før du ble født og som ingen har formet eller forandret eller kan forandret,ikke Gloria, ikke jeg,ikke de andre.
Hun skulle bruke livet til å skape bilder på lerret,til å levendegjøre former og skapninger som ikke eksisterte andre steder, som aldri ville ha eksistert om det ikke hadde vært for hendene hennes.