Bokelskere.no

"Jeg fikk vindusplass, og det var ingen barn der, eller folk som kjatrert i det uendelige i mobiltelefoner. Baconsandwichen fra kafévognen var helt fersk, og jeg satt og nøt utsikten. Det er hva jeg kaller en fin reise."

Vi virvles inn i verden med blod og smerte,og det er få av oss som får dø med den verdigheten vi håper på og noen av oss ber til Gud om.Enten vi velger å se på livet som en kommende rekke av gleder, bare avbrutt av enkelte uunngåelige sorger og skuffelser,eller som den legendariske skyggenes dal med enkelte kortvarige lykkestunder, kommer smerten til oss alle, bortsett fra de få som er så ufølsomme at de til synelatende føler verken glede eller sorg.

One wall was covered with school photographs: the chess club, a row of smiling faces with the board set up in front of them, the captain holding the small silver trophy; the football and swimming teams; the orchestra; the cast of the Christmas pantomime and a scene from what looked like Macbeth - wasn't it always Macbeth: short, suitably bloody, not too difficult to learn?