Bokelskere.no

Hun skjønte at livsvisdom var noe som kom gradvis, og at alle mennesker ble formet og preget av utfordringene og hendelsene som møtte dem i livet de levde.

En ting hadde hun lært, og det var å glede seg over de små ting mens øyeblikkene var der.

Av egen erfaring visste hun at styrken lå inne i menneskene, og at hendelsene rundt dem formet dem og utløste krefter som de knapt nok visste at de var i besittelse av.

Ulykker spør ikke om lov til å komme, de kommer bare, og enten klarer du å bære dem, eller så går du under.

Før hun sovnet, tenkte hun på hvor kort vei det var mellom liv og død, og hvor sårbare menneskene var i sin kamp for tilværelsen.

Hun ville heller love seg selv å aldri glemme, at lykken ikke kom av seg selv, men var noe en måtte kjempe for uavlatelig.

... for å fortelle dem og alle andre, at menneskets iboende styrke er grenseløs og uovervinnelig.