Bokelskere.no

Hun vet ikke hvordan man hvisker, det var aldri noen som stod nær nok.

Han er ikke fuglen, han er ikke gresset, han er ikke ormen

På Irving Penns fotografi ser det ut som om han vil stikke ut sine egne øyne
han ble kronet til konge mot å spre hjemløshet rundt seg
og sa hopla, hopla akkurat som Lotte Lenya

Du forstøker å telle hvor mange steiner som får plass i sorgen din

Du vet hva et hjem ikke er og hva 13 forskjellige skoler er og hva ni barnepiker er og hva ni av ti filmstjerner er og hva døden sier når han spiller sjakk

Du stanser opp mellom furutrærne, du er helt alene
du lar vinden fylle deg
det er en av mange måter

FAR

Han gikk ofte rundt i gaten der vi bodde, kanskje han traff oss, kanskje han fikk et glimt på lang avstand av noen som kunne vært en av oss, han la veien gjennom parken og forbi barnehagen og små gutter og jenter snakket storøyde med ham gjennom gjerdet, men han var så nærsynt at han ikke visste om den blonde luggen borti sankassen tilhørte den han var kommet for å se, men vinket med stokken for sikkerhets skyld, han ringte oss med umulige spørsmål, for å høre stemmene våre aldri for å høre svarene, jeg tror ikke jeg tror på engler, jeg tror ikke jeg tror på et liv etter døden, men av og til kan jeg høre ham stryke langs husveggen og av og til kan jeg tro jeg er helt alene

Jeg har våknet i natt og tenkt på hvordan hendene dine stryker kroppen min vakker, hvordan jeg stiger frem foran speilet med en varm mannskropp hver gang jeg tenker på hva vi gjør sammen, jeg kunne vekket deg og bedt deg forklare hvordan du kan si at du ikke kan leve med meg, når stemmen din kan få tak i meg fra et annet rom og kysse ørene og øynene og munnen min og hvordan gleden du kjente finnes et sted, finnes et sted inni deg uten at jeg vet det

Det er denne sommeren hun blir stor, hun går og snakker til seg selv, de tynne beina fulle av blåmerker og skrubbsår, håret flokete av salt, hun vil ikke ha hjelp til noe

Og når vi tre tynne skapninger går ut på moloen ved siden av fyret med hver vår rose, hun en rød, du en oransje, jeg en hvit og synger ja vi elsker med små skeive stemmer, så vil hun hive blomsten til havet selv og jeg må holde henne så hun ikke følger med ut