Bokelskere.no

Stannis studerte henne uten å dra på smilebåndet. «jerntronen er min ved lov. Alle som nekter for det, er mine fiender.»¨
«Hele riket nekter for det, bror», sa Renly. «Gamle menn nekter for det med sitt siste åndedrag, og ufødte barn nekter for det i sin mors liv. De nekter for det i Dorne, og de nekter for det på Muren. Ingen vil ha deg som konge. Beklager»

Århundrer passerer, årtusener passerer, og hva annet ser en mann i livet enn et par somre og et par vintre? Vi ser på fjellene og kaller dem evige, og de virker slik ... men med tidens tann vil fjell både falle og reise seg, elver skifte leier, stjerner falle fra himmelen og enorme byer synke i havet. Vi antar at til og med guder dør. Alt forandrer seg.

Hvis hun gikk til gudeskogen, kom hun til å finne ser Ilyn Payne ventende der, taus under hjertetreet med Is i hånden, mens han lette etter henne med de bleke øynene sine?

Cersei spiddet han med det klare, grønne blikket sitt, vakkert selv når det lyste av forakt.

«Jeg vet ikke hvordan man slåss med sverd», sa han hvitøyd.
«Det er lett», sa Arya, men løgnen døde i strupen på henne da en hånd grep rundt toppen på brystvernet.

«Pylos er min minste bekymring. Brevet ... Hva mente lordene dine om det, mon tro?»
Stannis snøftet. «Celtigar erklærte at det var beundringsverdig. Hvis jeg viste han innholdet av mitt toalett, ville han nok mene at det også var beundringsverdig.

Piken var våt av kjærlighet. Hun ville ha gjort hva som helst for Joffrey, helt til han hugget hodet av faren hennes og kalte det nåde. Da ble det slutt på det.

Jeg tror faktisk min ærede far var den siste hånden som forlot Kongshavn med navn, eiendommer og kroppsdeler intakte.

Verden er fylt av mennesker som trenger hjelp, Jon. Jeg skulle ønske noen fant mot nok til å hjelpe seg selv. Craster ligger utslitt på hemsen sin nå, stinkende av vin og fullstendig tanketom. På bordet under ham ligger en ny og skarp øks. Hvis det var meg , ville jeg kalt den "Besvarte bønner" og gjort ende på ham.

Trolldom er sausen idioter heller over nederlag for å skjule smaken av sin egen inkompetanse.