Bokelskere.no

Latter er de maktesløses våpen. Makten ler ikke.

"Han var en mann av en viss livserfaring, og etter fem års ekteskap visste han at kvinnens sjel må mystisk vis sto i forbindelse med stjernenes vandring, tidevannets skifte og den feminine kroppens sykluser, muligens også med underjordiske vulkanstrømmer, trekkfuglenes veier og den franske statsbanens rutetabeller, eventuelt sågar med produksjonskvotene for oljefeltene i Baku, hjertefrekvensen til kolibrien ved Amazonas og spermhvalenes sang under pakkisen i Antarktis." Jeg må le :-)

Léon var mannen i Yvonnes liv, og hun var kvinnen i hans, det fantes ikke lenger noen grunn til sjalusi. Det ikke til å forandre seg, selv om de likevel skulle miste hverandre på grunn av en katastrofe eller et feiltrinn i alderdommen. Det var rett og slett ikke nok tid igjen til at de kunne tilbringe like mange netter i en annen ekteseng som de allerede hadde tilbrakt sammen.

For Léons del, som for lengst hadde vent seg til å ha to kvinner – én ved sin side og én i hodet – var det ikke mye som forandret seg, men Yvonnes sje fikk endelig fred."