Bokelskere.no

Hun husket at en av kjærestene hennes sånn litt i forbifarten spurte hvor mange bøker hun leste i løpet av et år. "Noen hundre," sa hun. "Hvordan får du tid til det?" spurte han forbløffet. Hun plirte med øynene og overveide rekken med mulige svar som lå der foran henne. Fordi jeg ikke sitter foran TV-en og zapper i timevis og klager på at det ikke er noe å se på? Fordi hele søndagen min ikke består av å få med seg ekspertanalyser før, under og etter kampen? Fordi jeg ikke drikker overpriset øl hver kveld eller forsøker å få meg et nummer med andre medlemmer av finansokratiet? Fordi når jeg står i kø, når jeg er på treningsstudio, på toget, når jeg spiser lunsj, så klager jeg ikke på ventingen eller stirrer ut i luften eller beundrer meg selv? Jeg LESER!

Vi har alle på en eller annen måte gjort det hele livet, lett etter boka som vil gi oss nøkkelen til oss selv, som vil slippe oss inn i den ferdige personligheten som om det var et møblert rom til leie.

Hun stupte inn i bøkene, etterlignet hver bidige figur hun møtte der. Hun leste en historie om en jente som satt og leste i klesskapet mens hun spiste kjeks med sjokoladebiter i, og da gjorde hun det samme. Hun leste Nancy Drew og Hardyguttene og lette etter ledetråder overalt, skrev dem ned i Harriet spion-notisboka si, selv om hun aldri fikk noe mer ut av dem enn stadig tilbakevendende skuffelser. Hun prøvde å rømme og gjøre som millioner av barn i millioner av bøker, men hun og kofferten med bilde av en liten, gammeldags jente med kysehatt på, kom aldri lenger enn til rododendronbuskene før hun mistet motet.

I stedet kom vi bare til å gjøre det vi bestandig gjorde, det eneste vi noen gang hadde vært oppriktig gode til: Vi kom til å lese.

Vi har aldri vært velorganiserte lesere som leser en bok helt ut på noen slags logisk måte. Vi bukter oss ut og inn av ord, som turister på en sightseeingbuss man kan hoppe av og på.