Bokelskere.no

Administrasjonens beslutning om å fjerne Taliban-regimet fremfor å iverksette et målrettet straffetiltak kun mot Al Qaida, skulle vise seg å være skjebnesvangert.

Etter hvert som vanskelighetene oppsto, målene glapp og konflikten hardnet til, var den internasjonale reaksjonen å engasjere seg enda mer. Responsen var noen ganger «mer av det samme» (flere soldater, mere penger, mer teknisk assistanse)

I diskusjoner innad i Det hvite hus skal det ha forekommet få ettertenksomme betraktninger rundt hva som ville skje når Taliban-styret var borte. Den 4. oktober, rett etter at USA hadde begynt å bombe Afghanistan, spurte Bush: «Hvem skal styre landet?». Ingen av rådgiverne hans lot til å ha noe svar på det, bortsett fra at det måtte bli noen andre land og FN.

Det amerikanske forsvarets oppgave var ikke, ifølge Bush-administrasjonen, fredsbevaring og nasjonsbygging, men kamp i forsvar av USAs viktigste nasjonale interesser.

Det er utvilsomt lettere å se veiskillene i ettertid enn underveis. Ofte passerer vi i politikken slike veiskiller uten å være klar over det. Og vi ser ikke dilemmaene fullt ut før valgene i virkeligheten er truffet. Kanskje har det vært enda mer tilfelle i Afghanistan enn i andre konfliktområder, fordi vi har manglet - og fortsatt mangler - kunnskap om landet.