Bokelskere.no

"Har du lov til det der, da? Skulle ikke du leve selvberget og greier?"
Han skotter ned på bæreposene med mel og tørrmelk og kaffe. Jeg stirrer surt på ham. Det er som i en italiensk westernfilm. Hvem trekker først?
Dette blir gjennomgangstonen i møter med alle utenom den nærmeste kretsen det kommende året. Venner og bekjente smiler og er vennlige, men rundt mange er det en stram, nesten dyrisk lukt av frykt og forsvarsberedskap.
Jeg er en mild og snill gutt. Men jeg har hatt langt hår og fillete klær i sammenhenger der det ikke passer seg. Jeg har spilt falsk og urytmisk på gitar på gata, sovet på parkbenker i åtte land, stjålet mat og lånt penger jeg ikke har betalt tilbake. Som kinomaskinist har jeg vist filmruller i feil rekkefølge, som rammemaker har jeg insistert på full pris for slarkete passpartouter og sprukkent glass, som gatekjøkkenkokk har jeg revet opp plastposene med pommes frites med tennene mens kundene så på. På tomannshånd har jeg funnet på ting å si som har fått jenter til å frike totalt ut. Som barnehageassistent har jeg sagt til gråtende unger at de må ta seg sammen. Å flytte på hytte uten strøm og vann må allikevel bokføres som det i særklasse mest provoserende jeg har gjort. For i forestillingen om askese ligger også trusselen om refs.

Mange synes Norge er vakkert i mai, men de bor i lavlandet. Her kan man ikke synes mai er vakkert uten å ha et ganske bredt skjønnhetsperspektiv.